Veikindarttur

Ef starfsmaur veikist og getur ekki stt vinnu skal hann tilkynna a yfirboara snum. Vinnuveitandi kveur hvort lknisvottors skal krafist og greiir hann fyrir a. Flagsmenn FVSA vinna sr veikindartt sem hr segir:

  • fyrsta ri, tveir dagar fyrir hvern unninn mnu.
  • Eftir 1 r starfi hj sama vinnuveitanda, tveir mnuir hverju 12 mnaa tmabili.
  • Eftir 5 r starfi hj sama vinnuveitanda, fjrir mnuir hverju 12 mnaa tmabili.
  • Eftir 10 r starfi hj sama vinnuveitanda, sex mnuir hverju 12 mnaa tmabili.

skal starfsmaur sem unni hefur sr rttindi til 4 ea 6 mnaa launagreislna veikindaforfllum hj sasta vinnuveitanda og skiptir um vinnusta eiga rtt til launagreislna um eigi skemmri tma en 2 mnui hverjum 12 mnuum.

Veikindi orlofi

Veikist starfsmaur orlofi innanlands, landi innan EES svisins, Sviss, Bandarkjunum ea Kanada a alvarlega a hann geti ekki noti orlofsins skal hann fyrsta degi tilkynna a atvinnurekanda t.d. me smskeyti, rafpsti ea annan sannanlegan htt nema force major astur hindri en um lei og v standi lttir. Fullngi starfsmaurinn tilkynningarskyldunni, standi veikindin lengur en 3 slarhringa og tilkynni hann atvinnurekanda innan ess frests hvaa lknir annist hann ea muni gefa t lknisvottor, hann rtt uppbtarorlofi jafnlangan tma og veikindin sannanlega vruu.

Undir framangreindum stum skal starfsmaur vallt fra snnur veikindi sn me lknisvottori. Atvinnurekandi rtt a lta lkni vitja starfsmanns er veikst hefur orlofi. Uppbtarorlof skal eftir v sem kostur er veitt eim tma sem starfsmaur skar tmabilinu 2. ma til 15. september, nema srstaklega standi . Smu reglur og a ofangreinir gilda um slys orlofi.

Slysatryggingar

Samkvmt kjarasamningi LV og SA fr 2015 er atvinnurekenda skylt a tryggja launaflk a sem samningurinn essi tekur til, fyrir daua, varanlegri lknisfrilegri rorku og/ea tmabundinni rorku af vldum slyss vi vinnu ea elilegri lei fr heimili til vinnustaar og fr vinnusta til heimilis. Ef starfsmaur hefur vegna starfs sns vilegusta utan heimilis, kemur vilegustaur sta heimilis, en tryggingin tekur einnig til elilegra fera milli heimilis og vilegustaar.

Gildissvi slysatryggingar

Vtrygging gildir ferum innanlands og utan sem farnar eru vegum atvinnurekanda.

Tryggingin skal n til slysa, er vera vi rttaikun, keppni og leiki, enda hafi slkt fari fram vegum atvinnurekanda ea starfsmannaflags og tlast s til tttku slkri ikun sem hluti af starfi starfsmanna. Ekki skiptir mli a essu leyti hvort slysi verur hefbundnum vinnutma ea utan hans. Undanskilin eru slys er vera hnefaleikum, hvers konar glmu, akstursrttum, drekaflugi, svifflugi, teygjustkki, fjallaklifri sem krefst srstaks bnaar, bjargsigi, froskkfun og fallhlfastkki.

Tryggingin greiir ekki btur vegna slyss, sem hlotist hefur af notkun skrningarskyldra vlkninna kutkja og er btaskyld skv. lgboinni kutkjatryggingu, hvort heldur byrgartryggingu ea slysatryggingu kumanns og eiganda skv. umferarlgum.

Tryggingin tekur gildi gagnvart starfsmanni egar hann hefur strf fyrir atvinnurekanda (fer launaskr) og fellur r gildi egar hann httir strfum.

Vsitala og vsitlutenging bta

Vtryggingafjrhir miast vi vsitlu neysluvers til vertryggingar sem gildir fr 1. gst 2015 (429,3 stig) og breytast 1. dag hvers mnaar rttu hlutfalli vi breytingu vsitlunnar.

Btafjrhir reiknast grundvelli vtryggingarfjrha slysdegi en breytast me vsitlu neysluvers til vertryggingar eins og hr segir:

Btafjrhir breytast rttu hlutfalli vi breytingu vsitlunnar fr slysdegi til uppgjrsdags.

Dnarbtur

Valdi slys daua vtryggs innan riggja ra fr slysdegi, greiast rtthafa dnarbtur a frdregnum egar tgreiddum btum fyrir varanlega lknisfrilega rorku vegna sama slyss.

Dnarbtur vera fr 1. gst 2015:

  1. Til eftirlifandi maka skulu btur nema kr. 7.595.541. Me maka er tt vi einstakling hjskap, stafestri samvist ea skrri vgri samb me hinum ltna.
  2. Til hvers lgra barns sem hinn ltni fr me forsj me ea greiddi melag me samkvmt barnalgum nr. 76/2003 skulu btur vera jafnhar heildarfjrh barnalfeyris skv. almannatryggingalgum hverju sinni, sem a hefi tt rtt til vegna andltsins til 18 ra aldurs. Um er a ra eingreislubtur. Vi treikning bta skal mia vi fjrh barnalfeyris dnardegi. Btur til hvers barns skulu aldrei nema lgri fjrh en kr. 3.038.216. Skulu btur til barna greiddar t til ess sem fer me forsj eirra eftir andlt vtryggs. Til hvers ungmennis aldrinum 18-22 ra, sem ttu sama lgheimili og hinn ltni og voru sannanlega framfrslu hans skulu btur vera kr. 759.555. Hafi hinn ltni veri eini framfrandi barns ea ungmennis hkka btur um 100%.
  3. Hafi hinn ltni sannanlega s fyrir foreldri ea foreldrum 67 ra ea eldri, skal hi eftirlifandi foreldri ea foreldrar sameiginlega f btur er nema kr. 759.555.
  4. Eigi hinn ltni ekki maka skv. tluli 1. greiast dnarbtur kr. 759.555 til dnarbs hins ltna.

Btur vegna varanlegrar rorku

Btur vegna varanlegrar rorku greiast hlutfalli lknisfrilegar afleiingar slyss. Skal varanleg rorka metin til stiga samkvmt tflu um miskastig, sem gefnar eru t af rorkunefnd og skal mati miast vi heilsufar tjnola eins og a er egar a er ori stugt.

Grunnfjrh rorkubta er kr. 17.317.835. Btur vegna varanlegrar rorku skulu reiknast annig a fyrir hvert rorkustig fr 1-25 greiast kr. 173.179, fyrir hvert rorku- stig fr 26-50 greiast kr. 346.357, fyrir hvert rorkustig fr 50-100 greiast kr. 692.713. Btur vegna 100% varanlegrar rorku eru v kr. 47.624.045.

rorkubtur skulu jafnframt taka mi af aldri tjnola slysdegi annig a btur lkki um 2% fyrir hvert aldursr eftir 50 ra aldur. Eftir 70 ra aldur lkki btur um 5% af grunnfjrh fyrir hvert aldursr. Aldurstenging rorkubta skal aldrei leia til meiri skeringar en 90%.

Btur vegna tmabundinnar rorku

Valdi slys tmabundinni rorku skal trygging greia dagpeninga hlutfalli vi starfsorkumissinn fjrum vikum fr v slys tti sr sta og ar til starfsmaur verur vinnufr eftir slysi ea ar til rorkumat hefur fari fram, ekki lengur en 37 vikur.

Dagpeningar vegna tmabundinnar rorku eru kr. 37.977 viku. Ef starfsmaur er vinnufr a hluta greiast dagpeningar hlutfallslega.

Dagpeningar r tryggingu greiast til atvinnurekanda mean starfsmaur fr greidd laun samkvmt kjarasamningi ea rningarsamningi, en san til starfsmanns.

Tryggingar atvinnurekenda

llum atvinnurekendum ber a kaupa tryggingu hj tryggingaflagi me starfsleyfi hr landi sem fullngir ofangreindum skilyrum kjarasamningsins um slysatryggingar.

A ru leyti en tilteki er essum kafla samningsins skulu gilda um trygginguna skilmlar vikomandi tryggingaflags og kvi laga um vtryggingarsamninga nr. 30/2004.

Gildistmi btafjrha

Ofangreind kvi um slysatryggingar og njar btafjrhir taka til slysa sem vera eftir 1. gst 2015.

Svi